On Transposing Distance

“on transposing distance» for violin and sound. Written for Karin Hellqvist.

The piece is based on two main ideas; one physical/philosophical and the other more spacious:

transposing material from one domain to an other quite different domain
on both sides of the musician, rotating speakers are hanging, projecting live and pre-recorded instrumental sounds.

The piece is supported by Komponistenes Vederlagsfond Score of “On Transposing Distance» at NB

Premiered at Ultima Festivalen 2012 at Galleri ANX. Pictures from the performance. Recorded on Portraits and Planets

Brief text (in norwegian) July 2012:

I “On Transposing Distance» arbeider jeg med oversettelse av lys (elektromagnetisk stråling) til lyd. Nærmere bestemt analyser av elektromagnetisk stråling fra polene på Saturn. Dette er data som er brukt for å bestemme rotasjonen på planeten. Disse dataene (som bl.a. inneholder frekvenser) er oversatt til det lydlige domenet, som nettopp frekvenser og varigheter.

For å gjøre denne operasjonen, må en foreta enorme transposisjoner, både mht. frekvens og varighet: Elektro-magnetisk stråling er jo for det første en type lys og altså ikke lydbølger. Men hvis vi likevel later som om vi kan gå fra lys til lyd på en og samme frekvensskala, befinner denne strålingen seg lysår unna det hørbare og må i mitt tilfelle derfor “legges ned” med en faktor på 44. I tillegg er analysene foretatt over flere dager, slik at noe av materialet er komprimert på en slik måte at 11 timer utgjør ett sekund.

Jeg ønsker å tenke lydlig rundt denne oversettelsen eller forflytningen: En slik sonifisering, muliggjør det en forståelse av fenomener som på mange måter er ubegripelige, i allefall mht. avstanden i tid og rom? Og hva er det vi hører når materialet egentlig er noe som er for øyet, men som øyet egentlig ikke kan se?

I “On Transposing Distance» står materialet og fiolinisten i et dialektisk forhold, hvor fiolinisten spiller sammen med, medierer og tolker materialet og den avstanden som er i mellom.